Kontinentets kvinner

Kjønnsrolle er et begrep som viser til at det i alle samfunn fins tradisjonelle oppfatninger om hvordan det ene eller det annet kjønn er knyttet til bestemte væremåter eller egenskaper. I dette arbeidsopplegget skal du undersøke hvordan synet på kvinners rolle varierer mellom ulike europeiske land. Utgangspunktet er at kulturen i de ulike landene påvirker hvordan folk tenker om kjønnenes roller.

Kjønnsforskjeller

Det er blitt sagt at kvinner og menn har det til felles at de er ulike. Forskjellene gjelder både fysiske og psykiske trekk. De biologiske særegenhetene er åpenbare og lette å måle. Det er også lett å peke på at menn og kvinner tenker og handler forskjellig. Den samfunnsfaglige utfordringen er å forsøke å forklare hvorfor slike forskjeller oppstår.

Biologien spiller nok en viss rolle: Det lille y-kromosomet som bestemmer kjønnet, er avgjørende for hele det menneskelige utviklingsforløpet. (Menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom, kvinner har to X-kromosom. Y-kromosomet kommer fra faren). I tillegg er oppvekstmiljø en viktig faktor for individenes mentale og emosjonelle identitet.

I alle samfunn fins det tradisjonelle oppfatninger om hvordan det ene eller det annet kjønn er knyttet til bestemte væremåter eller egenskaper. Slike oppfatninger kaller vi kjønnsroller. En jente blir fra fødselen lært opp til å spille rollen som kvinne i livets teater slik samfunnet ser for seg at denne rollen skal spilles, og guttene blir oppdradd til mannerollen. I Norge starter skuespillerutdanningen med en sløyfe i håret til den nyfødte. Jentene blir tildelt en rosa sløyfe, guttene får en lyseblå. De ulike kjønnene blir møtt med ulike forventninger, slik dannes bestemte kjønnsrollemønster. Disse mønstrene er forskjellig fra land til land, fra miljø til miljø og fra kultur til kultur.

For enkelhetsskyld skal vi i fortsettelsen konsentrere oss om kvinnen og om noen grove hovedtrekk. Hvordan skal kvinnen være?

Kvinnerollen i Norge

La oss begynne med et lite historisk tilbakeblikk på kvinnenes rolle i etterkrigstidens Norge. De første tiårene etter krigen var preget av en stadig forbedring; husene ble bedre, leilighetene romsligere, husholdningsartiklene flere og fritidstilbudet bredere.

1950-tallet var husmorens tiår i Norge. Dersom kvinnen var gift, ble det forventet at hennes rolle skulle være å sørge for et behagelig og renslig hjem for mann og barn. Mannen skulle på sin side forsørge familien ved å være i lønnet arbeid. Dersom kvinnen ikke var gift, var hun avhengig av selv å tjene til livets opphold. Yrkesvalgene var begrenset for kvinner. Typiske kvinneyrker var telefonoperatør, sekretær, tekstilarbeider eller sykepleier. Disse yrkene hadde lavere status og lønn enn typiske mannsyrker.

I løpet av 1960- og 70-tallet utviklet det norske samfunnet seg mye. Velstandsveksten førte til et overskudd som ble brukt slik at kvinnene fikk en friere stilling. Det ble lettere for kvinner å ta utdannelse, barnehager ble bygget og kvinnene fikk rett til selvbestemt abort. Samlet sett medførte samfunnsutviklingen at det ble lettere for kvinner å være selvstendige; de ble frigjort fra mannen. Selv om kvinnen tok utdannelse og gikk ut i arbeidslivet, hadde hun fortsatt hovedansvar for arbeidet med hjem og barn. Kvinnene ble dobbeltarbeidende med både lønns- og husarbeid.

I vår samtid er kvinnene formelt sett likestilt med mennene. De har lik mulighet for utdanning og de fleste yrkesveier er tilgjengelige. I kunnskapssamfunnet er det også et interessant moment at kvinner er i ferd med å bli utdanningsvinnere: Jenter gjør det bedre på skolen enn gutter, og de er i ferd med å bli i flertall i studentkullene på høyre utdanning. Likevel er det fremdeles slik at visse yrker er kvinneyrker, og at slike yrker gir lavere status og lønn. I tillegg er det også en tendens til at kvinner prioriterer omsorgsoppgaver og husarbeid høyere enn menn.

Men hvordan ser skuespillerutdanningen for norske jenter ut, hva forsøker samfunnet å lære dem? Blant unge jenter er særlig to typer leker populære: dukker, serverings- og matlagningsutstyr på den ene siden og rosa prinsesseeffekter på den andre. Husstellslekene fyller det samme formål i dag som på 1950-tallet: Jentene skal læres opp til å bli gode omsorgspersoner. Litt vanskeligere er det å peke på hva som er formålet med prinsesselekene. Kanskje skal jentene lære at det er viktig å være vakker?

Kvinnerollen i forskjellige europeiske land

Den korte gjennomgangen på forrige side, kan benyttes til å sette opp et forenklende skjema med to syn på kvinnens rolle i samfunnet:

Tabell 1: To syn på kvinnerollen
Tradisjonell kvinnerolle Moderne kvinnerolle
Ulike muligheter og oppgaver for kvinner og menn Likestilling
Husstell, omsorg Lønnsarbeid
Selvrealisering gjennom mann og barn Selvrealisering
Skjønnhet Skjønnhet
Økonomisk avhengighet Økonomisk uavhengighet

 

Der kvinnen tidligere skulle innordne seg etter mann og barn, er den moderne kvinnerollen preget av at kvinnen kan gjøre sine egne individuelle valg, og på denne måten få realisert seg selv på samme måte som mannen.

Før vi går over til å se på hvordan folk i ulike deler av Europa vurderer kvinnerollen, er det viktig å understreke at flere faktorer er viktige for å forklare eventuelle forskjeller. For det første var ikke de kulturelle og økonomiske forholdene like i alle landene i 1950, og for det andre har ikke utviklingen vært lik i alle delene av Europa. Overgangen fra et tradisjonelt til et moderne syn på kvinnerollen, henger ganske sikkert sammen med følgende to faktorer:

For det første er det viktig at landet har økonomiske ressurser, det vil si et overskudd, til å prioritere kvinnenes stilling. Deretter er det også viktig at holdningene i landet åpner for at det kan prioriteres på denne måten. En må med andre ord både ha evne og vilje for å få til en slik utvikling.

I mange samfunn har mennene vært svært gode til å beskytte sine privilegier. Ofte har det blitt argumentert med at det er i strid med viktige tradisjoner å gjøre forandringer som innebærer en frigjøring av kvinnene. I tillegg har religion vært en viktig normsender for de som ønsker å bevare kvinnen som hjemmets hersker og mannens leketøy.

Utforsking av data - ESS

Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS) er en stor spørreundersøkelse som har blitt gjennomført seks ganger i over tjue europeiske land (2002, 2004, 2006, 2008, 2010 og 2012). Dette er en viktig kilde for å belyse mange samfunnsfaglige problemstillinger. Vi har plukket ut noen spørsmål fra undersøkelsen i 2004, og laget et datasett som kan benyttes til å undersøke om synet på kvinnerollen varierer i Europa.

Når man skal belyse en problemstilling ved hjelp av en spørreundersøkelse, vil man ofte oppleve at undersøkelsen ikke inneholder akkurat det spørsmålet man trenger. Vår problemstilling er: ”Varierer synet på kvinnerollen mellom land i Europa”. I ESS-dataene fins det ingen spørsmål med ordet ”kvinnerollen”. Da må vi undersøke om det finst andre spørsmål som kan være relevante. I ESS 2 kan vi for eksempel bruke spørsmålet, eller variabelen, ”Kvinner bør være villig til å redusere lønnet arbeid for familiens skyld”. Dersom en person er svært enig i denne påstanden, vil man kunne si at personen har et tradisjonelt syn på kvinnerollen (kvinnen skal være i hjemmet, mannen skal være i lønnet arbeid). Er personen derimot svært uenig, vil man kunne si at personen har et moderne syn på kvinnerollen (kvinner og menn er likestilte).

Du skal benytte ”Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004”, eller ESS2, i arbeidet med disse oppgavene.

Trykk på lenken for å åpne datasettet i Skolenesstar.