Holdningsdanning på skolen, del 2

I arbeidsoppleggets første del, forsøker vi å få frem at formingen av et individs holdninger og verdier er en del av sosialiseringen.

Familien er en viktig sosialiseringsarena, og foreldrenes meninger og verdier kan ha stor betydning for barna. I analysene finner vi blant annet en tydelig tendens til at barn med høyt utdannede foreldre, også ønsker å ta høyere utdanning selv. En forklaring på dette mønsteret, er at foreldre med høyere utdanning formidler til sine barn at utdanning er viktig.

Analysene viser også at det er mulig å finne forskjeller mellom ulike utdanningsprogram med hensyn til holdninger og verdier. Noe av disse forskjellene skyldes nok at de som søker seg inn på et bestemt utdanningsprogram i utgangspunktet deler en del verdier og holdninger. Det er likevel viktig å understreke at miljøet kan forsterke enigheten: Dersom alle vennene er opptatt av fotball, kan det være vanskelig å unngå å lære noe om fotball, selv om man egentlig er mest interessert i tennis. Dette kan knyttes til begrepet resosialisering som betyr at vi forandrer oss: Vi tilpasser oss til det sosiale miljøet vi beveger oss i.

I dette arbeidsopplegget skal vi fokusere på hvordan elevers holdninger og verdier blir formet av skolemiljøet. Vi ser således på skolen som et uttrykk for elevenes nærmiljø, og tanken er å undersøke om det fins visse egenskaper ved skolen som påvirker elevenes verdier og holdninger. Ved å utforske en spørreundersøkelse gjennomført blant elever i den videregående skolen, skal vi belyse følgende problemstilling:

Nærmiljø

Nærmiljøet omfatter familien, venner, skolen, idrettslaget og andre fritidsarenaer. Kort sagt det eller de miljøene individet daglig oppholder seg i. Selv om individet kan møte motstridende forventinger i disse miljøene, og selv om forskjellige individ i det samme nærmiljøet kan ha vidt forskjellige verdier og meninger, er tanken at nærmiljøet likevel skaper noe felles.

Det er uklart hvor nærmiljøet starter og slutter, hovedpoenget er at en har noe av identiteten felles: Guttene i gata står sammen mot guttene fra den andre gata, bergensere står sammen mot strilene (folk fra landbruksområdet rundt Bergen), vestlendingene står sammen mot østlendingene osv.

I det følgende skal vi se på skolen som et uttrykk for nærmiljøet. Egenskaper eller kjennetegn ved skolen kan være avgjørende for det miljøet som skapes: Plassering (by eller land), type utdanningsprogram, sosial bakgrunn i elevmassen osv.

For å vite hvordan man skal dele inn skoler i ulike kategorier, er det nødvendig med kunnskap om lokale forhold. Derfor skal du i oppgavene under ta utgangspunkt i skoler fra ditt eget fylke. Det er også viktig å sammenligne skoler der en stor del av elevmassen har svart på undersøkelsen. Ved noen skoler er det bare noen få klasser som har deltatt, og da blir ikke resultatene representative for skolen. Dersom du ikke vet hvor stor skolen er, kan det være lurt å velge ut skoler der nokså mange elever har deltatt.

I 2007 deltok for eksempel Lambertseter vgs. og Nordstrand vgs. i skolevalgundersøkelsen. Selv om begge skolene ligger på østkanten i Oslo, vil eleven Haakon Christian Fredrik ved Nordstrand vgs. mest trolig rynke på nesen om noen betegnet han som ”østkantgutt”. Nordstrand er en rikmannsenklave på østkanten i Oslo, mens Lambertseter er et drabantbyområde med høy andel innvandrere. Selv om det er fritt skolevalg, det vil si at elevene kan søke seg inn på skoler som ikke ligger i nærområdet, er tanken at skolens fysiske plassering kan ha noe å si for skolemiljøet. Det er derfor nyttig å vite mest mulig om skolene når resultatene skal tolkes.