Holdningsdanning, del 1

Begrepet sosialisering betegner prosessen der et individ, gjennom kontakt med andre mennesker, utvikler seg fra å være et hvitt og ubeskrevet blad til å bli et bevisst menneske med kunnskaper om sosialt liv.

Gjennom sosialisering tilegner individet seg kunnskap om verdier, holdninger, normer og regler. Denne kunnskapen gjør det mulig for individet å spille ulike roller, alt etter hvilket miljø det beveger seg i: Individet vet for eksempel hvordan familien ønsker at et snilt barn skal være, hvordan skolen ønsker at en ordentlig elev skal være, hvordan vennegjengen ønsker at en god venn skal være, hvordan arbeidsgiveren ønsker at en dyktig medarbeider skal være og hvordan samfunnet ønsker at en nyttig samfunnsborger skal være.

Familien, skolen, vennegjengen og arbeidsplassen er eksempler på det vi kaller sosialiseringsarenaer, det vil si arenaer der vi lærer noe om sosialt liv. I vår tid kan vi også vurdere fjernsyn og Internett som slike arenaer: Vi blir kontinuerlig påvirket og formet av vår kontakt med budskap formidlet gjennom disse kanalene.

I dette arbeidsopplegget skal vi fokusere på hvordan våre holdninger og verdier blir formet av de miljøene vi lever i. Ved å utforske en spørreundersøkelse gjennomført blant elever i den videregående skolen, skal vi belyse følgende problemstillinger:

Innledningsvis vil vi understreke at man benytter spørreundersøkelser til å si noe om sannsynlighet. Dersom man gjennom analyse av en spørreundersøkelse finner et svært entydig resultat, for eksempel at alle guttene i materialet har blått som sin ynglingsfarge, betyr ikke det at resultatet gjelder for alle. Det kan godt tenkes at det fins en gutt med en annen ynglingsfarge, han har bare ikke blitt spurt. Resultatet kan vi likevel bruke til å si at det er mer sannsynlig at gutter vil ha blått som sin ynglingsfarge, enn at de foretrekker en annen farge.

Foreldre

I Norge har alle ungdommer rett til videregående utdanning. Mange faktorer er med på å påvirke ungdommene når de skal velge utdanningsforløp; for eksempel venner, media, skolested eller interesser.

Utdanningsprogram

I oppgavene over, så vi at elevenes valg av utdanningsprogram og elevenes planer for videre utdanning, til en viss grad henger sammen med foreldrenes utdanningsbakgrunn.

Kan du tenke deg til hvorfor det er slik?

En forklaring kan være at foreldre som selv har høyere utdanning, snakker varmt til sine barn om hvor viktig det er med utdanning. Foreldre som selv har lite utdanning, vil på sin side kanskje legge vekt på at andre ting enn utdanning er viktig for å skape seg et lykkelig liv.

Skolen er en viktig og sentral arena i de unges liv. Elevene tilbringer mye av sin tid innenfor skolens fire vegger, og det fins endatil noen elever som tar skolearbeidet med seg hjem. Gjennom utdanningen skal elevene lære seg formelle kunnskaper og de skal lære å forholde seg til andre mennesker. I tillegg er skolen et viktig møtested for de unge.

Det sosiale miljøet på skolen er derfor viktig for formingen av elevene. På skolen lærer elevene hvordan de skal tenke og opptre. Kan det tenkes at de forskjellige utdanningsprogrammene skaper ulike miljøer som fremelsker forskjellige holdninger?

Du skal nå benytte Skolevalgundersøkelsen 2007. I oppgavene under skal du lage forskjellige krysstabeller. I alle tabellene skal ”Forenklet utdanningsprogram” være kolonnevariabel, variablene nevnt i oppgavene skal være rekkevariabel. Husk å sammenligne på tvers av prosentueringsretningen.