Utforskeren, et eksempel

To av kompetansemålene etter Vg1 og Vg2 for hovedområdet «Utforskeren», er at eleven skal kunne:

Vi vil vise et eksempel på hvordan kildene på Samfunnsveven kan benyttes i arbeidet med å nå disse målene. Innledningsvis vil vi understreke at vi har valgt en av nesten uendelig mange mulige tilnærminger, men arbeidsopplegget gir en generell grunnoppskrift som kan brukes igjen og igjen.

Hvordan skal den ferdige teksten se ut?

Fagtekster fins i mange fasonger. Vi skal bygge en tekst med følgende komponenter:

Hvordan komme i gang?

La oss tenke oss at vi har fått følgende oppgave:

«Skriv en fagtekst om fordommer i dagens Norge. Du skal selv avgrense oppgaven og lage en passende tittel.»

«Oj», tenker du kanskje. «Dette var en uklar oppgave. Hvordan i all verden skal vi komme i gang?»

Det fins mange veier til det samme målet. Hovedsakelig kan vi kanskje si at det er to hovedveier: Den ene er å begynne å skrive om temaet, problemstillingen og teorien, og deretter å lete etter datakilder som kan benyttes i arbeidet. Den andre hovedveien, er å begynne med temaet, og så gå direkte til dataene med et åpent sinn: Man undersøker hva datakilden har informasjon om, og så velger man en problemstilling tilpasset data. Den sistnevnte metoden er svært pragmatisk og effektiv, og det er den vi nå skal følge.

På Samfunnsveven fins det mange forskjellige datakilder. Vi vil først undersøke om skolevalgundersøkelsene inneholder noe som kan brukes. Skolevalgundersøkelsen er en spørreundersøkelse som blir gjennomført blant elever i videregående skole i forbindelse med skolevalget. Under menyvalget «Data og statistikk - > Skolevalgundersøkelsen», er det lenker til alle datasettene. I margen til høyre, er det lenker til spørreskjemaene.

Figur 1: Skjermbilde fra dataressursen «Skolevalgundersøkelsen»

Litt tilfeldig (men kanskje ikke helt) åpner vi spørreskjemaet til Elevundersøkelsen 2011. Etter å ha lest gjennom spørsmålene, står vi igjen med fire spørsmål som kanskje kan benyttes til vårt formål, som er å  «skrive en fagtekst om fordommer i dagens Norge»:

Nedenfor nevner vi noen grupper i samfunnet. Kan du angi på en skala fra 0 til 10 hvor stor sympati du har for hver av gruppene, der 0 betyr at du sterkt misliker gruppen og 10 betyr at du føler sterk sympati med gruppen? Hvis du verken føler sympati eller misliker gruppen, kan du velge 5.

43. Homofile
44. Ikke-vestlige innvandrere
45. Jøder
46. Muslimer

Av disse spørsmålene, velger vi å gå videre med spørsmål 43: Grad av sympati med homofile. Følgende premiss ligger bak denne utvelgelsen: I et moderne liberalt samfunn som det norske, burde man ikke bli møtt med fordommer og diskriminering på grunn av seksuell legning. Dersom noen sterkt misliker gruppen «homofile», tolker vi dette som et tegn på at de har fordommer mot gruppen, og vår oppgave blir således å undersøke omfanget av slike fordommer i elevgruppen i 2011, og, om mulig, identifisere faktorer som kan forklare forekomsten av slike fordommer.

Vi må derfor skaffe oss litt bakgrunnsinformasjon om emnet. Først bør læreboken sjekkes for informasjon. Dersom boken har behandlet temaet, vil det være klart mest effektivt å basere seg på den, og så supplere med andre kilder.

Vi har benyttet følgende ressurser:

Tittel og innledning

Vi er nå klare til å sette navn på teksten, og til å skrive innledningen. Det kan være lurt å justere innledningen etter at en er ferdig med analysen, slik at den faktisk avspeiler det oppgaven handler om. Som vi tidligere har sagt, bør innledningen inneholde:

Hoveddel

Vi er nå klare til å begynne på hoveddelen:

Avslutting

Det er viktig at konklusjonen ikke introduserer nye momenter eller drar i gang nye diskusjoner. Konklusjonen skal

Kilder og referanser

Til slutt må en alltid oppgi hvilke kilder en har benyttet. Inne i teksten må det tydelig merkes om tekst eller annet innhold er hentet fra en kilde.