Stemmerett

Bare godt voksne menn møtte på Eidsvoll i 1814. De ble enige om at man måtte oppfylle bestemte vilkår for å kunne stemme i Norge. Man måtte være:

Disse vilkårene begrenset stemmeretten til i underkant av 8 prosent av befolkningen. Utover på 1800-tallet, ble det en viktig politisk kampsak å få utvidet stemmeretten.

I første omgang stod striden om kravet til yrke/eiendom/velstand. I 1884 ble den første reformen gjennomført ved at de mest velstående arbeiderne fikk stemmerett, og fjorten år senere, i 1898, ble stemmeretten gjort allmenn for alle menn over 25 år.

Deretter fortsatte arbeidet med å få inkludert kvinnene. I 1907 fikk velstående kvinner og kvinner med velstående ektemenn, gleden av å stemme ved stortingsvalg, og i 1913 ble stemmeretten utvidet til å gjelde alle kvinner over 25 år.

Kravet om at en bør ha oppnådd en bestemt alder, har ennå ikke falt bort. Men kravet har blitt vesentlig lempet gjennom flere moderate skritt: I 1920 ble alderen senket til 23 år, i 1946 til 21, i 1967 til 20 og i 1978 til 18 år.

Forsøk med nedsatt stemmerettsalder

I forbindelse med kommunevalget i 2011, ble det i 20 kommuner (+ lokalstyrevalget på Svalbard) gjennomført et forsøk med stemmerett for 16 åringer. Blant annet for å få et inntrykk av hvordan elevene selv oppfattet forsøket, inneholdt Skolevalgundersøkelsen 2011 flere spørsmål om temaet. Skolene kunne velge om de ville delta i undersøkelsen i forbindelse med skolevalget. Til sammen 1803 forsøkselever besvarte undersøkelsen.

Elevene måtte blant annet svare på i hvilken grad de var enige i at "Stemmerettsalderen i Norge bør senkes fra 18 til 16 år". Blant forsøkselevene var over tretti prosent helt enig i at en bør sette stemmerettsalderen ned. Bare drøyt tolv prosent av elevene var helt uenig i påstanden. De som ble omfattet av den nye retten, var altså godt fornøyd med utvidelsen.

Figur 1: Forsøkselevenes holdning til påstand om nedsatt stemmerettsalder.