Representativt demokrati

I Norge har vi et representativt, eller indirekte, demokrati. Gjennom valg utpeker vi de som skal representere oss i den lovgivende forsamlingen. Riktignok kontrollerer de politiske partiene det meste av rommet mellom velger og representant: Partiene bestemmer hvordan listene skal settes opp, og vi blir henvist til å velge mellom ferdige lister. Velgeren kan riktignok gjøre endringer på stemmeseddelen, og særlig ved kommunevalg kan slike endringer ha avgjørende betydning for hvem som blir valgt. Mer om å endre på stemmeseddelen

Stortingsvalg: Slik kan du endre på stemmeseddelen.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg: Slik kan du endre på stemmeseddelen.

Partiene kan sees på som et uttrykk for politisk interesseorganisering: Mennesker med sammenfallende interesser søker sammen for på denne måten å stå sterkere i kampen mot andre interesser. Høyre ble i sin tid stiftet for å ta vare på interessene til embetsmenn og rikfolk, Venstre for å gi radikale akademikere og bønder et talerør og Arbeiderpartiet for å bedre forholdene for den raskt fremvoksende arbeiderklassen.

Ulike hensyn påvirker hvordan partiene setter opp valglistene. Viktigst er det selvfølgelig å finne frem til kandidater som kan representere partiet, og med det også velgerne, på en god måte. Politisk erfaring og talent er således de mest avgjørende egenskapene til en kandidat, men også andre hensyn kan påvirke prosessen. Det kan være viktig å ha kandidater av begge kjønn, kandidater i ulike aldersgrupper og gjerne en kandidat med minoritetsbakgrunn. På denne måten ønsker partiet å gjøre seg lekkert for forskjellige velgergrupper.

Ved stortingsvalg, blir kandidatene valgt i den rekkefølgen de er oppført på valglisten. Vinner partiet ett mandat fra en valgkrets, tar altså nummer 1 på lista sete i Stortinget. Dersom partiet ikke kan forvente å få mer enn for eksempel to representanter fra en valgkrets, er det til liten nytte å bli tildelt listeplass nummer ti.