Tips til læreren

Opplæringen skal omfatte øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte; ved trening av evnen til undring og å stille nye spørsmål, av evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og av evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder (KUF 1997:15).

Vitenskapelig arbeidsmåte blir på denne måten trukket frem i den generelle delen av læreplanen som et viktig prinsipp for utdanningen i Norge. Undervisningen skal ikke bare overføre lærdom, elevene skal også lære seg hvordan en går fram for å skaffe seg og vinne ny kunnskap. Prosessen er i seg selv et høyt skattet produkt.

På det enkleste nivået er poenget med en vitenskapelig arbeidsmåte å gjøre det synlig for elevene hvordan en i forskningen forsøker å argumentere for de påstandene en fremsetter. Argumentasjonen er minst like viktig som konklusjonen: uten argument er konklusjonen, i vitenskapelig forstand, så godt som uinteressant.

Samfunnsveven er utviklet for å gjøre det så enkelt som mulig å introdusere bruken av samfunnsvitenskapelige kilder i opplæringen av dagens unge. Eksempler på slike kilder er spørreundersøkelser, informasjon om kommuner, om politiske institusjoner og om politiske prosesser. Den bærende visjonen kan formuleres som ”kildebasert undervisning i det samfunnsfaglige laboratoriet”.

I de følgende avsnittene vil vi beskrive hvordan man kan utnytte det samfunnsfaglige laboratoriets data og verktøy til å fremme en vitenskapelig arbeidsmåte i samfunnsfagene.

Innhold

De viktigste komponentene i det samfunnsfaglige laboratoriet er data og verktøy for utforsking av data. Det øvrige innholdet på nettstedet har bare som hensikt å gjøre det mer interessant og enklere å benytte datakildene.

Selvsagt er tekstene og oppgavene viktige, men deres funksjon er først og fremst å hjelpe lærerne og elevene til å strukturere arbeidet med kildene. Arbeid i det samfunnsfaglige laboratoriet krever forskjellige ferdigheter. For det første faglig kunnskap, deretter praktisk og teknisk kunnskap (hvilke knapper), og til sist metodisk kunnskap. Til en viss grad kan vi si at tekstene er utformet med tanke på at elevene faglig sett befinner seg på ulike nivå. Vi har lagt vekt på å utvikle selvforklarende tekster, slik at de uten erfaring får hjelp til å komme seg videre på egenhånd.

Vi vil anbefale lærerne å gjøre seg kjent med dataressursene og hjelpetekstene. På denne måten vil en vite hva nettstedet inneholder informasjon om, og hvordan en skal gå frem for å dra ut informasjon. Dette er nødvendig for å kunne planlegge undervisningen og veilede elevene.

Lærerrollen

Læreren er langt fra et overflødig møbel i det samfunnsfaglige laboratoriet. Hun eller han må finne den beste måten å utnytte ressursene på, slik at arbeidet med kildene føyer seg fint inn med resten av undervisningen. Dette innebærer å velge ut bestemte kilder og oppgaver, og å velge vekk tekster og oppgaver som ikke passer inn.

I tillegg bør læreren se på seg selv som en generell veileder for elevene. Arbeid i det samfunnsfaglige laboratoriet inviterer i utstrakt grad elevene til å arbeide selvstendig, men det er viktig å understreke at læreren bør være tilstede i læringsprosessen, slik at elevene får hjelp til å greie litt mer enn det de ville gjort på egenhånd.

De mange arbeidsmåtene

Vår visjon er å utnytte Internett og EDB-utstyr til å dra vitenskapelige kilder inn i klasserommene, og på denne måten å stimulere nysgjerrige og kunnskapstørste ungdommer til å søke sannhet fra fakta, som Mao trolig ville formulert det.

Arbeidet i det samfunnsfaglige laboratoriet kan organiseres på mange forskjellige måter, blant annet avhengig av egne preferanser, skolens tekniske utstyr og elevenes grad av modenhet.

I forbindelse med tradisjonell lærerstyrt undervisning, vil vi anbefale å benytte videokanon. Da vil man kunne styre elevenes fokus mot det en anser som særlig relevant, og man vil samtidig kunne illustrere poengene ved å analysere samfunnsvitenskapelige kilder. Man kan typisk ta utgangspunkt i et emne, for eksempel interesse for politikk, og man benytter data fra Samfunnsveven til å belyse dette temaet. Tabellene er tenkt å gi viktige innspill til diskusjonene i klassen.

Det vil også være aktuelt å gi elevene anledning til å prøve seg med maskin og mus. For at tiden skal bli benyttet mest mulig effektivt, er det en fordel om elevene har fått en introduksjon på forhånd. De bør være kjent med hvordan man benytter dataressursene, og de bør også ha fått en faglig introduksjon til emnet. Det kan være en god ide å kreve et skriftlig arbeid eller en muntlig presentasjon etter en økt med Samfunnsveven. Vi vil presisere at vi tenker oss et skriftlig arbeid i elevens elektroniske kladdebok, ikke en innlevering. Ved skoler som benytter seg av mappevurdering, vil det alt være gode rutiner for denne typen registrering av elevenes arbeid.

Hvordan bruke Samfunnsveven mest mulig effektivt? - Et eksempel

Skolehverdagen er hektisk: Det er alltid for mange oppgaver og for liten tid. Tidstyver står derfor lavt i kurs blant de som har ansvaret for fremdriften i klasserommene. Vi tenker oss følgende løsning for å benytte Samfunnsveven mest mulig effektivt i undervisningen:

  1. Første time: Felles gjennomgang av arbeidsoppleggene om metode; begreper og tabellanalyse. Denne timen går med til å gjøre elevene kjent med nyttige redskaper i faget.
  2. Andre time: Elevene blir delt i grupper. Hver gruppe får ansvaret for å lage en presentasjon basert på ett av arbeidsoppleggene på Samfunnsveven.
  3. Tredje time: Gruppene presenterer resultatene for klassen.

Ved å organisere arbeidet på denne måten, vil alle elevene både få en generell introduksjon til metodiske problemstillinger, samtidig som de vil få et inntrykk av det tematiske innholdet på hele nettstedet gjennom de andre gruppenes presentasjoner. Ved å være med på å lage en presentasjon, vil de også få konkret erfaring med hvordan man utforsker datakildene.

Tverrfaglighet og fleksibilitet

Det samfunnsfaglige laboratoriet kan skape en nokså fleksibel undervisningssituasjon. Datakildene kan konfereres når spørsmålene oppstår, for eksempel i vanlig lærerstyrt undervisning, men en kan også legge opp til bestemte økter med fokus på utvalgte tekster og oppgaver.

Fleksibilitet i bruksområde er et viktig stikkord. Selv om kildene på Samfunnsveven er særlig tilpasset samfunnsfagene, vil de kunne benyttes på tvers av fag. Innen matematikk, er statistikk et aktuelt emne, innen historie, skal en ha kjennskap til den politiske utviklingen.

I forbindelse med oppgaveskriving og prosjektarbeid, vil kildene på Samfunnsveven kunne gi avgjørende innspill til elevene. De vil kunne velge blant mange forskjellige kilder, og de vil i stor grad finne data som kan benyttes til å kaste lys over problemstillinger de er interesserte i.

Særlig viktig er det at arbeid med kilder kan synliggjøre for elevene hvordan man kan bygge konklusjoner på fakta. Det er dette en streber etter i forskningen, og det er denne arbeidsmåten læreplanen promoterer. Ungdom argumenterer ofte ut fra egne opplevelser og observasjoner. Derfor er det viktig å stimulere til arbeid med kilder. Elevene kan gjennom slikt arbeid relatere egne opplevelser og oppfatninger til for eksempel det som statistisk sett, er vanlig i befolkningen.