Partipolitisk uenighet i komiteinnstillinger

Før Stortinget gjør endelig vedtak, blir de fleste sakene behandlet i stortingskomiteene. Komiteenes arbeid munner ut i innstillinger som behandles i Stortinget. Dersom det hersker uenighet innad i en komite, vil de ulike meningene komme frem i innstillingen. Ved å studere innstillingene, kan man således få et inntrykk av den politiske avstanden mellom partiene. Ved å følge lenken under, kan du undersøke hvordan sammarbeidsmønsteret mellom partiene i komiteene har vært i perioden etter andre verdenskrig. Før du begynner med analysene, vil vi oppfordre deg til å lese dokumentasjonen under. Da vil det bli lettere å utforske dataene.

Undersøk samarbeidsmønsteret i stortingskomiteene for perioden 1945-2005 >>

Stortingskomiteer

Etter hvert valg blir de valgte stortingsrepresentantene plassert i en av de 13 faste fagkomiteene på Stortinget. En representant kan bare sitte i en komité. Komiteene er delt inn etter ulike arbeidsområder, og komiteen velger selv leder, nestleder og sekretær. Stortingskomiteene forbereder saker før vedtak fattes. Når komiteen har behandlet ferdig en sak, avgir komiteen en innstilling. Innstillingen innholder komiteens forslag til vedtak i saken og blir enten behandlet i plenum i Stortinget eller, hvis det er en lovsak, i Odelstinget og Lagtinget.

En viktig del av saksbehandlingen foregår i Stortingets faste komiteer. Her blir saker drøftet og opplysninger innhentet fra embetsverket, organisasjoner og næringsliv. Komitémedlemmene drøfter sakene med sine stortingsgrupper, slik at det vanligvis er partienes syn som blir tatt med i den videre komitébehandlingen.

Komitémøtene er ikke åpne for offentligheten. Det blir heller ikke skrevet referater fra selve behandlingen, men arbeidet med en sak avsluttes med en innstilling rettet til Storting eller Odelsting.

Innstillinger

Til hver sak som skal behandles, velges det en saksordfører. Vedkommende er avsvarlig for framdrift i saken og formulerer innstillingen skriftlig. En innstilling inneholder dokumentreferanser, sammendrag, forslag til vedtak og merknader.

Eksempel på innstilling hentet fra Stortingets sider:

Innst. O. nr. 80 (2004-2005):
Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)

Fraksjonsmerknader

Noen innstillinger går enstemmig gjennom saksbehandlingen i komiteen, men i de fleste tilfellene er det uenighet eller dissens mellom (noen av) partiene. Når uenighet oppstår, deler komiteen seg i to eller flere fraksjoner. Uenigheten blir markert skriftlig i innstillingen som en såkalt fraksjonsmerknad.

Eksempel 1 på fraksjonsmerknad:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at striden om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet gjorde det klart at det i Norge var et stort behov for å avklare statens forhold til samisk kultur og rettsstilling. I etterkant av denne striden var det bred enighet om at det var nødvendig å finne ut hvilken plass samene skulle ha i det norske samfunnet. Det var også behov for en nærmere kartlegging av hvilke særlige rettsforhold som knyttet seg til samisk kultur og virksomhet i områdene som samene tradisjonelt befolket." (Innst. O. nr. 80 (2004-2005): Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven))

I Eksempel 1 ser vi at alle partiene unntatt FrP er enige i utsagnet. I dataene blir dette registrert som enighet mellom partiene H, AP, KrF, SV, mens Frp blir registrert med uenighet.

Eksempel 2 på fraksjonsmerknad:
"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at industriell bruk av naturgass som råstoff bør sikres gode rammebetingelser. En eventuell infrastruktur for naturgass til råstoff må ikke medføre bruk av gass til konvensjonelle gasskraftverk. En eventuell økning i bruk av gass til energiformål som resultat av dekning av industriens behov for gass som råstoff, må skje parallelt med at systemer for dekarbonisering etableres." (Innst. S. nr. 135 (2004-2005): Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.)

I Eksempel 2 ser vi at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enige i utsagnet mens de resterende partiene i Energi- og miljøkomiteen (KrF, FrP, A og H) ikke er enige. Merk at KrF, FrP, A og H er enige om å være uenige i SV og Sp sin fellesmerknad.

Datagrunnlaget for å beregne politiske partiavstander av slike merknader er hentet fra NSDs Fraksjonsmerknadsarkiv. I dette arkivet er det i sesjonen 2004/05 registrert 8510 merknader.

Politisk avstand (Sum uenighet)

I prosedyrene for å beregne partiavstander ser vi på to partier (Parti A og B) av gangen: Gitt en merknad så gir dette fire muligheter:

  1. Parti A og B deltar i merknaden.
  2. Verken parti A eller B deltar i merknaden.
  3. Parti A deltar, men ikke parti B.
  4. Parti B deltar, men ikke parti A.

Punktene 1 og 2 er enighet mellom parti A og B. Uttrykket positiv enighet blir brukt om punkt 1 fordi begge partiene positivt har sluttet seg til utsagnet i en merknad. Når verken parti A eller B deltar bruker vi negativ enighet; Parti A og B kan ha ulikt syn på saken og ha ulike motiv for å være uenig i en merknad.

Punktene 3 og 4 omhandler uenighet og er utgangspunkt for beregning av politisk partiavstand eller uenighet mellom par av partier. La oss se på et eksempel om hvordan vi kan måle avstanden mellom Sp og SV i sesjonen (2004/05).

  1. Sp og SV deltar i 2346 merknader.
  2. Verken Sp eller SV deltar i 2906 merknaden.
  3. Sp deltar 1163 merknader som SV ikke deltar i.
  4. SV deltar i 1213 merknader som Sp ikke deltar i.

Til sammen utgjør dette 7628 merknader der de to partiene var til stede i komitébehandlingen. Dersom vi prosentuerer merknader der SP og SV ikke er enige (punktene 3 og 4) av totalt antall merknader, kan vi beregne en politisk avstand mellom partiene:

Avstand mellom Sp og SV=((1163+1213)*100)/7628=31,2%

I uttaket som er tilrettelagt på de neste sidene, kan en beregne slike avstandsmål for alle kombinasjoner av partier samt bryte avstandsmålet ned på komiteer og type innstilling. Uttaket er tilrettelagt for tiden etter 1945.

Kommentar til avstandsmålet utledet ovenfor: Rommetvedts partiavstandsindeks

Når samfunnsvitere skal måle samfunnsmessige fenomen, f eks politisk avstand, er det viktig at målemetoden ligger så nær som mulig opp til det en ønsker å måle. I beregningen over har vi definert politisk partiavstand som summen av merknader der bare ett av partiene deltar i prosent av totalt antall merknader. Dersom en går inn på begrepet politisk partiavstand, vil en ikke nødvendigvis, slik det er gjort ovenfor, inkludere negativ enighet (begge partier deltar ikke i merknaden) i prosentueringsgrunnlaget: At to partier er enige om ikke å støtte et utsagn i en merknad betyr ikke nødvendigvis at de er enige om saksforholdet som blir behandlet i merknaden.

Et mål på politisk partiavstand som ser bort fra negativ enighet er utviklet av forskningsleder Hilmar Rommetvedt, Rogalandsforskning. Rommetvedt var initiativtaker og den som bygget opp Fraksjonsmerknadsarkivet. NSD overtok arkivet i 1985.

Målet Rommetvedt bruker fås ved å regne ut andelen av parti As merknader hvor parti B ikke deltar, og andelen av parti Bs merknader hvor parti A ikke deltar. Man trekker så gjennomsnittet av de to prosentandelene og står igjen med et tall som angir prosent uenighet mellom partiene. Denne utregningen baserer seg på positiv enighet, dvs at de merknader som ingen av de to partiene har valgt å støtte, negativ enighet, ikke tas med i prosentueringsgrunnlaget.

I Sp/SV eksempelet over blir Rommetveds partiavstandsindeksen (RI) beregnet slik:

RI_Sp=(1163*100)/(1163+2346)=33,1%
RI_SV=(1213*100)/(1213+2346)=34,1%

Og snittet av disse:

RI_SpSV=(33,1+34,1)/2=33,6%

Undersøk samarbeidsmønsteret i stortingskomiteene for perioden 1945-2005 >>